Jeg drister meg til å komme med noen tanker rundt dette spillet. Den første store overraskelsen var nok at regjeringen hadde en våt drøm om at et år i landbruket var betydelig lengre enn det året vi andre har til rådighet. Faktisk hele tretti dager lengre. Hvem av oss vil vel ikke ha et døgn med 26 timer. For å gjøre ting klart, ingen av oss, ikke en gang bonden har tilgang på de to ekstra timene i døgnet.

Når et hopetall traktorer påmontert truende møkkhengere kom på skuddhold, reduserte regjeringen plutselig arbeidsåret i landbruket. Nå var det bare 50 timer lengre enn resten av befolkningens arbeidsår. Men ærlig talt, om du mjølker ku, eller jobber i hjemmesykepleien, er vel fortsatt en time en time ? Dette er ikke komplisert matematikk - og har to streker under svaret - en time er og forblir en time i mitt hode.

Så var det lønna da. Lønna bonden får for å stå opp hver morgen, og de fleste helger. Det de får for å produsere alt fra kålrabi, til indrefilet. Den lønna de skal betale regninger med og brødfø familien sin med. Den lønna var politikerene enige om at måtte stå i forhold til lønna i resten av samfunnet. Om du er industriarbeider på Sunndalsøra, eller presser rundball i Drivdalen, så er arbeidet som gjøres like verdifullt. Med den lønna du får i landbruket ville du aldri greie å bemanne en industriarbeidsplass i nabokommunen - «Hydro» hadde blitt lagt ned i løpet av få dager - dette til ettertanke. Derfor var vi alle enige om at en inntektsopptrappingsplan i landbruket måtte på plass. Hvor ble det egentlig av den? Planen som skulle sørge for at noen gidder å produsere maten vår i framtida, pløye matjorda og plukke stein i drittvær. Det er ikke godt å si hva som skjedde, men borte er tallene og planen.

Selvforsyningsgraden skal opp til 50% i løpet av få år. Det innebærer at vi må øke andelen av norsk mat på norske fat og brødfjøler med 20%. Nå legger vi ned et gårdsbruk hver eneste dag. Hver dag blir det et gårdsbruk mindre til å produsere den maten vi så sårt trenger. Med mindre folk slutter å spise går heller ikke dette regnestykket opp. Det var kanskje derfor regjeringen ville forlenge arbeidsåret til bonden. Færre bønder måtte jo resultere i lengre arbeidsår for de som er igjen - ikke vet jeg hva de tenkte.

Selvforsyningsgrad og matsikkerhet er ikke den enkelte gardbruker sitt ansvar. Det er vårt - ditt og mitt over skatteseddelen, og i viljen vår til å betale for norsk mat. Da blir bonden ved sin lest, fordi det lønner seg. Når bonden, som kanskje er utdannet sykepleier, får dobbelt så godt betalt som sykepleier enn som bonde, ja da velger de bort jobben som bonde. Det er akkurat det som skjer - en gang hver dag - 365 dager i året. Det er vel ikke den måten vi øker selvforsyningsgraden på. Bonden krever ikke fantasilønn med feite bonuser. Bøndene våre ber om ei grei lønn for en dag med realt arbeid. Det både bør og må vi ha råd til. Hvis ikke kommer det til å romle mye i 6 millioner norske mager om få år.

Oppdal er ei svært allsidig og utrolig finjustert landbruksbygd. Små grønnsaksprodusenter dukker opp i hopetall i de lune solrike jordlommene naturen vår byr på. Det drives kortreist grovforproduksjon på arealer hvor fotosyntesen og fornøyde drøvtyggermager videreforedler CO2, sollys og vann til pinnekjøtt eller taco. Det beites i utmarka for 21 millioner hvert eneste år. På snaut femti år har landbruket skapt verdier for en milliard blanke kroner i fjellbjørkeskog og på kreklingrabber. Vi har tamrein som beiter og lager lekker og bærekraftig mat i 1200 meters høyde, stiv kuling og - 20 grader. Vi har mjølkbruk med verdens laveste antibiotikaforbruk. Landbruket leverer et levende kulturlandskap som turistnæringa vår lever godt av - vederlagsfritt. Vi har faktisk ikke råd til å miste noe av dette, så enkelt er det.

Da må det utøves bedre politisk håndverk enn det som er lagt for dagen de siste dagene.

Det må forventes at politikerne i beslutningens høyborg - med utsikt til selveste slottet - nå skjønner alvoret - og lytter til noe så sjeldent som et samlet bondelag og bonde og småbrukarlag.

Årets landbruksoppgjør står for døra - «da kæin du rette oppat æille feil i fra i går» - som en av våre mest innsiktsfulle forfattere Alf Prøysen så elegant sier det.

Vennlig hilsen en lokalpolitiker som er fornøyd med bønder, beitedyr og skitlukt på alle kanter - så lenge det varer.

Haakon Nordseth

Oppdal Venstre