Ved inngangen til en ny sesong er det tre spillere fra Rennebu som lever av å spille fotball.
redaksjon@opdalingen.no
995 96 966
RENNEBU: Rennebu idrettslag er et forholdsvis lite lag. I fotballgruppa er det registrert noe over hundre aktive, i all hovedsak i aldersbestemt fotball.
Vegard Heggem brøytet vei, men det skulle vise seg at han slett ikke ble noe engangsfenomen. Selv om de nåværende proffspillere ikke spiller i klubber av tilnærmet samme kaliber som Liverpool og A-landslaget, er dette likevel bemerkelsesverdig.
Hvordan er det mulig?
– Fellesnevneren for Jo Sondre Aas i Sandefjord, Vegard Skjerve i Haugesund og Ivar Skjerve i islandske UMF Selfoss er at de er født med to talent. Det fysiske talentet og at de gjør noe med det, tror sportslig leder Olav Stavne i Rennebu IL fotball.
– Dessuten har de alltid hatt gode støttespillere fra familie og trenere. Og i fare for å støte noen fra andre deler av bygda, alle har de gått på Voll skole.
Det ligger faktisk et aldri så lite snev av alvor bak den siste påstanden.
– Trekker en fra alle de timene disse spillerne har brukt til fotball i skolegården sin, hadde de ikke vært proffer i dag.
Da er vi inne på temaet løkkefotball. Den litt uorganiserte leken med ball, uten nevneverdig innblanding fra de voksne. Og som gjerne pågår til det for lengst er blitt mørkt, og mor roper podene inn til kveldsmat. Hvor det viktigste er å vinne over naboguttene, eller lillebroren sin, for den saks skyld.
Noe lillebror Ivar har sagt før, og fremdeles fremhever som sin store motivasjon. Målet er å bli bedre enn Vegard.
Vegard Skjerve i Haugesund bekrefter i stor grad denne teorien. På hjemgården i Skjervgrenda hadde ungene sin egen fotballbane å boltre seg på. Flere ganger i uka samlet det seg gutter på løkka. For å slippe den fornedrelsen det er å tape mot lillebroren sin, ble det sjelden spart på konfekten, for å si det sånn.
– Det ble mye prestisje i leken, minnes han.
Vegard og lillebror Ivar har tilsynelatende ett svært så avslappet forhold til idretten sin. Til tross for at de har kommet lenger enn de fleste.
– Fotballen har alltid vært en lek. Jeg kan heller ikke skryte på meg så veldig mye egentrening. Det var sjelden jeg stod og skjøt mot garasjeporten.
Vegard har heller aldri hatt de helt store forbildene innen fotballen. Hverken lokale eller superstjernene på tv skjermen. De nærmeste i så måte er i så fall Roberto Carlos og Zinedine Zidane. Han innrømmer at Heggem så avgjort var en han så opp til.
– Vegard Heggem viste at det ikke nødvendigvis er slik at en må komme fra en stor klubb for å lykkes på fotballbanen. Han viste at det er mulig, sier navnebror Skjerve.
For de av oss som betrakter det hele fra utsiden, er det fristende og trekke fram ulikhetene blant våre tre proffer. Brødrene Skjerve har, som tidligere nevnt, alltid hatt et avslappet forhold til egen karriere. Jo Sondre Aas derimot, virker å være den mer målbevisste typen som, i likhet med tusentalls andre unger ville bli proff. Og ble det.
– Jo Sondre var nok det største talentet av de tre. Han var målbevisst, og tilbrakte utallige timer på Trollvang. Han var som regel minstemann, og fikk tidlig bryne seg på de eldre og større guttene, sier Olav Stavne.
Aas ble tidlig god. Han ble tidlig lagt merke til, både på krets- og landslagsnivå. Han forlot Rennebu i 2006 og havnet først i Rosenborg. Siden har han spilt for Moss og Ranheim. Han fikk mange kamper på ulike aldersbestemte landslag. Etter en svært god fjorårssesong for Ranheim i Adeccoligaen, mottok han tilbud fra flere toppklubber. Det endte med at han signerte en tre års kontrakt med Sandefjord.
Ivar Skjerve begynte på KVT og ble en del av Rosenborg i 2007. Her spilte han fast i 2. divisjon og var i en periode lagets kaptein. I 2009 ble han norgesmester i juniorklassen for Rosenborg. Etter fjorårets utlån til Islandske Selfoss, ble han tilbudt kontrakt i klubben som rykket opp i toppdivisjonen forrige sesong. Et tilbud han takket ja til, og Ivar reiser med det aller første tilbake til sagaøya for å forberede seg til en ny sesong.
Storebror Vegard ble utlånt fra Rosenborg til Haugesund i 2008. Etter å ha gjort et meget godt inntrykk, ble han tilbudt kontrakt, og er nå straks klar for en ny sesong i Haugalandets stolthet. Etter en periode med mye skader, var han bombesikker i midtforsvaret gjennom hele fjorårssesongen, og ser fram til nye bataljer mot naboene Viking, Brann og ikke minst Rosenborg. Årets sesong har i så måte begynt svært så oppløftende. Haugesund er allerede kronet til vestlandsmester, etter å ha slått Brann i finalen.
– Jeg tror vi blir enda bedre i år, med større bredde i stallen enn noen gang. Klubben har vært flinke til å erstatte de som har forlatt klubben, sier en av trener Grindhaugs mest betrodde menn.
Stavne synes det er stas at sambygdingene lykkes på høyt nivå. Hvor i divisjonssystemet Rennebu hadde befunnet seg om alle som har dratt hadde blitt, blir naturligvis bare spekulasjoner. En klubb på Rennebus størrelse passer sannsynligvis også best på omtrent det nivået den befinner seg i dag.
– Det er svært å levere folk oppover i divisjonene.
